Det er mykje artigt og merkeleg å sjå i det store utlandet, også kalla Syden.







Steffen Tveite, som denne helga fungerar som mekanikar/pitboy, gjekk gjennom nålauga, og får sikra seg nokre rundar i passasjersetet.


Men Gud/Allah/Kraften var ikkje samd i godkjenninga han fekk, og satte inn støtet.






Meanwhile, back in Norway…


So fort Kenneth Nornes har vakna og teke morgonbøna si, stoggar regnet og det byrjar å tørke opp.



Er det ein storrøykar? Er det eit damplokomotiv? Er det ein brann?


Nei, det er Kenneth Nornes.

Fredag ferdig og tid for sosialisering på kvelden.


Laurdag, og klar for frikøyring før top 32.





Tveite klar som copilot for Nornes.




Men harrusett, meir problem i paradis? Det var denne clutchinga til Nornes då, den har vi snakka om før. Kanskje på tide å vurdere automatgir?



Ørjan og Christian på førarmøte med resten av eliten.


Øyvind Slinde, Kenneth og Suzanne Bakkerud (som har bursdag i dag 19.06 -GRATTIS!) klar til å heie fram Ørjan Nilsen og Christian Bakkerud.


Arve F. Brekkhus er også klar.


I mellomtida sist Øyvind Øversveen så einsom i garasjen og tuflar på. Med ei tåre i augnekroken sender han varme tankar til gjengen i utlandet.


Joakim Hamlander reddar liv, men skulle heller ha vore sørover han og.


Tilbake på Mantorp er Petter Lauvås klar som spotter for Bakkerud. Det han ikkje veit er at Christian har teke ut batteriet av headset’et, for å sleppe maset.


Og so var vi i gang. Og jaggu gjekk det fort unda.








Plutseleg var det finale, med sjølvaste Ørjan Nilsen!


Og trur ikkje du gromguten vann heile driten???! Inni heite!


Pokaltid!



Søndag, og 1 stk nerd, nemleg Kenneth Nornes, deltok i breisladden. Dei andre låg og sov, sidan dei var seint oppe laurdagskvelden og feira Ørjan og Bakkis med kake og nokre rundar med yatzi.


Nornes fekk røykt noko dekk, men rakk ikkje opp i teten denne gongen.


var det berre å kome seg heimover.





Er bacon den nye kaka, Bakkerud?


Shocking news! Er det i det minste pant på flaska?




Ørjan og hans fantastiske bror Mads smilte heile vegen heim, forståeleg nok.