Intervju med Espen Berge Olsen

Driftnerd-redaksjonen har vore so utruleg velsigna at vi har fått æra av å intervjue ein ekte kvardagshelt. I driftesesongen reddar Espen Berge Olsen liva til oss sofapoteter som ikkje kjem ut av huset og får sett drifting live. Han fyrer nemleg opp VHS-apperaturet sitt og streamar drifting direkte til sofakroken, der vi kan sitte apatiske med ei hand i buksa, og ei i chipsskåla.

Driftnerd: Først av alt eit spørsmål vi ikkje kjem utanom, og som vi må spørje for alle som ikkje kjenner deg så godt, men som likevel lurer. Du trillar jo rundt på 2 store hjul, og eit par små. Kva skjedde?

Espen BO: I Mars 98 var jeg ansatt i Elkem i spesialproduksjon. En stor blandemaskin jeg klargjorte til reparasjon startet, med meg oppi, og skaden var skjedd. Der ble jeg liggende i 50 graders varme i nesten 1 time, med avrevet venstre underarm, knust bekken og avrevet og maltraktert venstre fot. Jeg klarte å holde meg våken i noen timer, men til slutt måtte jeg sendes til Traumeavdelingen ved Ullevåll. Der reddet de venstre arm og lappet sammen det som kunne reddes av høyre hofte. Det ble et opphold på 2 mnd i koma. Da jeg endelig våknet så jeg dobbelt, og bare skikkelser. Jeg kunne ikke snakke eller løfte hodet opp av puta. Det ble en lang kamp, med 9 mnd på diverse sykehus og en lang rekke av operasjoner og reparasjoner i etterkant. I tillegg har jeg hatt en del følgeskader, og har måtte blitt gjenopplivet to ganger de senere år. Men jeg har det likevel godt, og det hjelper å ha en lidenskap, gode venner, en fantastisk familie og dyr rundt seg.

DN: For ei historie og for ei innstilling! Det set ting verkeleg i perspektiv. Men tilbake til stolen din. Du vurderar ikkje ein feit, trimma, elektrisk eller enda betre, ein E85-gurglande rullestol?
–

EBO: Jeg har prøvd å få en bensindrevet rullestol med firehjulstrekk, men fikk avslag. Den hadde nok trives på E85. Men jeg har faktisk den letteste stolen i verden. Den er i carbon og veier 4,2 kilo med hjul og pute. Med den blir jeg holdt i aktivitet så jeg ikke blir så tjukk. Det er ikke feil med helcarbon rullestol!

–

DN: Du reiser jo land og strand rundt og filmar det meste av det som skjer av drifting. Kvifor?
–

EBO: Det må være på grunn av min lidenskap for motorsport og spesielt drifting. I tillegg er dette en tålig grei måte å treffe likesinnede på, selv om jeg er i den eldre garden.
–

DN: Akkurat som oss i Driftnerd, og dei fleste andre driftarar, så går du vel rett i minus. Kva får du tilbake for all denne innsatsen sidan du gidd å drive på slik?

EBO: Det går i minus så det synger ja. Heldigvis får jeg dekket en del, men butikk er det ikke. Målet er å kunne levere livestream og få til at sponsorer og lignende vil gjøre dette til noe større. Samtidig er det min måte å prøve å få løfte sporten fram noen hakk. Det er så mange bra førere her til lands at andre ser hit for inspirasjon. Derfor må vi få vist det frem fra sin beste side. Dersom jeg kan vere med på å vise frem hva drifterene og de i miljøet kan levere, og få hjelpe sporten og miljøet til vokse videre, blir jeg veldig glad.

DN: Kan du forklare kva som er så ståpelsgenererande med drifting?

EBO: Drifting på sitt beste er så over grensa av hva en bil skal gjøre, og dette er utrolig fascinerende. Om man ikke har opplevd dette selv er det en ting som bør på Bucket-lista. Jeg har kjørt selv og bygd en bil jeg var stolt av, men jeg kunne aldri hevde meg. Det er noen førere og biler som virkelig løfter hårene i nakken, selvfølgelig er Kenneth Moen og Fredric Aasbø to av disse. Men når det gjelder dyktige piloter her på hjemmebane så må nok høydepunktet mitt være at Kenneth Nornes, Alvin Lægreid eller Fredrik Myhre står sammen på startplata. Da stopper verden litt opp og det kribler i hele kroppen siden jeg vet dette blir bøst. Dersom man ikke har opplevd denne følelsen, har man ikkje stått på første rad. I så fall må du trekke en kølapp og prøve igjen!

DN: Har du lagt merke til endringar i det norske driftemiljøet dei siste åra?

EBO: Det har uten tvil utvikla seg ganske mye siden 2007, da jeg begynte å følge sporten. Det har blitt mer og mer konkurranse innen drifting, og med dette har hestekrefter- og newton-kampen økt. Både byggene og førerene har blitt heftigere. Det begynner virkelig å spisse seg til, og det konkurransemessige blir bare bedre og bedre. Det jeg synes har vært veldig verdifullt er at selv om førerene er konkurrenter så løses alt med et smil på banen. Det er nok det som gjør drifting til noe helt eget. I år spesielt har det bare blitt bedre og bedre, og det er helt fanstastisk hvordan miljøet har blitt så bra. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

DN: Kva tykkjer du om mangelen på paraplydamer i norsk drifting?

EBO: Som enhver mann så savner jeg faktisk det. Det er liksom noe eget med vakre paraplydamer i lekre klær som fronter motorsporten.

DN: Du hadde jo ditt jomfrubesøk til Kaupanger Driftweekend i år, kva syns du?

EBO: Det var en fantastisk opplevelse som garantert skal bli en tradisjon for meg om det lar seg gjøre. Selv om det var releativt vått (les: ekstremt vått) så var det ei konge helg. Jeg ble godt tatt imot og følte meg hjemme med en gang. Driftweekend er en fantastisk avslutning på sesongen, som mange fler bør få med seg.

DN: Er det kun drifting som interesserar deg, slik motormessig sett?

EBO: Nei, jeg er altspisende på motorsport. Jeg har selvsagt noen favoritter som er viktigere enn andre. Drifting er den sporten som er jeg er mest lidenskaplig for, og jeg drømmer om å kunne reise til USA og se Formula Drift. Dessverre har jeg brukt opp pengene mine på utstyr.

DN: Er det andre ting eller aktivitetar du filmar på lik linje med drifting ? (vi snakkar då IKKJE om skitne vaksenfilmar)

EBO: Hvis jeg må utelukke de så er det ikke så mye desverre. Men det er mulig det kommer et par andre motorsport eventer på Livestreamen til neste år.

DN: Det går rykter om investeringar fram mot neste sesongs streaming?

EBO: Ja, jeg holder på å bygge ut med en livestream-mikser som er rettet mot livestream og konkurranser. Den vil gjøre at jeg kan levere et mye bedre resultat i tillegg til at jeg kan klare større arbeidsmengder alene. Jeg håper å få til et fast cre, og samtidig lære opp noen til å mikse (så leser du dette og føler kallet: ta kontakt!). Det kommer ett ekstra kamera neste sesong, samt at jeg vil kunne bruke to remote kamera. I løpet av sesongen blir alt bygget inn i den nye bilen slik at det tar mye kortere tid å rigge seg opp. Det vil bli mer bruk av grafikk, også levende. Jeg vil kunne spille replay fra flere kameraer og ha introduksjon av de førerene som kan levere slik materiale til meg.

DN: Er du sikker på at vekepengane rekk til godt nok utstyr?

EBO: Nei, nei, det gjør det aldri. Kort og cash brenner seg kjapt ut av bukselommene.

DN: Korleis kan Noregs driftekåte befolkning gå fram for å støtte prosjektet ditt?

EBO: De kan gjerne hjelpe til å få sponsorer til å engasjere seg og betale for reklamespotter. Jeg blir veldig takknemlig for alle som deler linkene til Livestreamen slik at vi får mer publikum og fans til både Livestreamen og drifting som sport generelt. Fortsett med det!

DN: Du har jo og ein bitteliten bror som også er glad i å forevige bøllebilar, men då helst på stillbilder (SBO Photography). Vi kan vel med handa på hjartet sei at hans fantastiske fotografi kun er eit resultat av storebrors påvirkningskraft?

EBO: Hehe, jeg skulle gjerne ønske jeg kunne tatt kred for det, og også at jeg kunne vært storebror til Sondre. Den fotokaren leverer utrolig bra, men jeg må nok skuffe dere og innrømme at vi ikke er i familie. Men det at vi har nesten samme etternavn og at vi som oftest kommer i samla bil spiller mange et puss. Vi ble kjent da han tok et utrolig bra bilde på Norges første drifteløp på banen i Kristiansand i 2012, sammen med Powerdrift. Jeg digga blidet hans og tok kontakt, og slik har det fortsatt. Vi reiser ofte på drifteløp og Gatebil sammen. Han er et flott reisefølge og jeg er imponert over hvordan han fremdeles holder ut med meg.

DN: Då gjekk eg med andre ord på ein smell på den! Men som sørlending, og som busatt i Kristiansand, kor lei er du av Kaptein Sabeltann?

EBO: Hvem? Jeg trodde han var en legende. Vel, jeg har måtte leve med det ja. Han som startet hele greia var faren til ei venninne og musikklæreren min på barneskolen.

DN: Er det ellers noko du vil informere oss om? Ordet er fritt, ordet er ditt.

EBO: Tja, jeg må takke for at jeg blir så godt tatt imot der jeg kommer, og at dere er slik dere er. Ja, jeg er også singel, men det kan vel ikke du hjelpe med vel?
Og så må dere hilse på “Little Weasel». Cato Svensen har designet en røyskatt etter mitt ønske, og denne vil bli gående igjen neste sesong, sammen med ny logo osv.
Jeg vil ønske alle ei God Jul og et Godt Driftende Nytt År!